Zero Trust Soldier

Cybersecurity is complex. Let's see if we can make it more understandable


NSM øker fra moderat til høy, men hva skal man gjøre? Proaktiv sikkerhet “to the rescue”

Team meeting beneath screens reading NSM and RØD ALARM – CYBERSIKKERHET

Det er mye diskusjon i media og i sosiale medier i forbindelse med gårdagens melding om økt cyberrisikonivå. De lærde strides, mange mener det ikke kommer til å gjøre noen forskjell, mange mener det ikke er noen forskjell.

Mange norske “vanlig” medier, ikke bare de tekniske og sikkerhetsorienterte, vier dette oppmerksomhet, noe som betyr at “hvermansen” får med seg dette, og ikke minst ledelse. Jeg personlig velger å tro at nettopp dette bidrar til utgjøre en forskjell. Jeg gjetter på at flere ledere vil stille flere spørsmål internt og eksternt relatert til temaet. Og det er etterlengtet og bra.

Zero Trust og Least Privilege er svaret

En viktig endring som MÅ skje er tankesettet rundt hvordan man sikrer seg, for det MÅ bli mye mer proaktivt. I “all” tid har man bygget reaktiv sikkerhet, som gjentatte ganger har vist seg å ikke holde vann. Med økt hastighet og mengde må tankesettet justeres, “shift left”, slik at Zero Trust og Least Privilege vies den oppmerksomheten man skulle hatt for år siden.

Zero Trust er en strategi som må være forankret i ledelse. (Anbefaler å lese artikkelen fra 2023 for å se likhetene, som da belyser at vi ikke lærer).

Hva sier NSM?

  • “Forsvarssektoren, forsvarsindustrien og romsektoren er utsatt for høy risiko i cyberdomenet. Det gjelder også samfunnskritisk infrastruktur og tjenesteleverandører til virksomheter av betydning for nasjonal sikkerhet.

    NSM opplyser nå at de siste halvåret har sett en tredobling av vellykkede cyberoperasjoner mot norske virksomheter, og nevner eksplisitt kartlegging, kompromitteringsforsøk/-hendelser, løsepengevirus og tjenestenekt.”

Men hva bør gjøres for å faktisk gjøre en forskjell?

Så heves nivået, og så håper vi at ledelsen engasjerer seg mer, og da må det svares med hva som faktisk bør gjøres.

NSM skriver i sin artikkel:

  • NSM anbefaler bruk av phishing-resistent flerfaktorautentisering, herding, god logging og avdekking, samt oppdatering og utfasing av enheter.
  • I tillegg anbefaler NSM implementering av soner og konduiter med autentisering og styring av nettverkstrafikk. Det anbefales også å begrense tilgjengelig programvare på enheter i slike soner avhengig av etablert sikkerhetsnivå og implemente tilstrekkelig tilgangskontroll.
  • Videre anbefales det å etablere som et minimum et opprettholdbart system som kan drifte funksjonen, selv under en hendelse.

Pluss flere ting i teksten.

En liten diskusjon med ChatGPT: “Hvilke 5 primære tiltak burde komme på plass, og del det gjerne opp i hvert eksempel, som kartlegging, kompromitteringsforsøk, osv”

Trussel NSM beskriverHva angriperen forsøker5 primære tiltak
1. KartleggingFinne internetteksponerte systemer, domener, brukere, teknologi og svake innganger1) Kontinuerlig ekstern angrepsflatekartlegging
2) Fjern unødvendige eksponerte tjenester
3) Kontinuerlig sårbarhetsskanning
4) Patch særlig internetteksponerte systemer raskt
5) Overvåk endringer i ekstern eksponering
2. KompromitteringsforsøkSkaffe første fotfeste via identitet, phishing, sårbarheter eller eksponerte tjenester1) Phishing-resistent MFA
2) Zero Trust-/Conditional Access-policyer
3) EDR/XDR på endepunkter og servere
4) Patch/sårbarhetshåndtering
5) Sikre e-post, nettleser og internettrafikk
3. Faktisk kompromitteringBevege seg videre, eskalere privilegier, stjele data og etablere persistens1) Segmentering/mikrosegmentering
2) Least privilege/PAM
3) Identitets- og enhetsbasert tilgang
4) Sentral logging + SOC/MDR
5) Testet incident response med evne til rask isolering
4. LøsepengevirusKryptere/stjele data og stoppe virksomheten1) Immutable/offline backup
2) Segmentering for å hindre lateral movement
3) EDR/application control
4) Begrens administrative rettigheter
5) Test gjenoppretting og ransomware-beredskap
5. Tjenestenekt (DDoS)Gjøre digitale tjenester utilgjengelige1) DDoS-beskyttelse upstream/cloud
2) WAF/CDN
3) Redundant arkitektur
4) Rate limiting/traffic filtering
5) Testet DDoS-/continuity-plan med leverandører

Og dette er litt av problemet, men også litt av alvoret

Ingen er like. Ingen er like utsatt for alt. Anbefalingene er mange.

Alt starter med risikovurdering. Alle må kjenne seg selv best, sin rolle i samfunnet, og hvor potensielt utsatt man er.

Sannsynlighet og konsekvens.

Det er ingen tvil om at sannsynligheten har økt, og det MÅ tas på alvor.

Konsekvens. Vel. Mye er nok likt, men samtidig kan det være en del ukjente faktorer som kan overraske.

Så i total er det helt klart økt risiko.

Svindel og løsepengeangrep er “svarene”

Alle, absolutt alle, er i målgruppen for svindel og løsepengeangrep, så de to tingene må alle vie oppmerksomhet. Adresserer man disse vil man få flere positive ringvirkninger mot de andre truslene.

Start på toppen. Fiks nummer 1 i begge kategoriene først, og fortsett. For de aller fleste “gratis”, som i at man ikke trenger ny teknologi, bare en liten innsats. Og ikke være problemorientert, men løsningsorientert, for det er det aller viktigste nå.

Svindel

#TiltakHva det adresserer
1Phishing-resistent MFA / passkeysReduserer verdien av stjålne passord og klassisk credential phishing. Prioriter e-post, VPN, admin- og skykontoer.
2Zero Trust / Conditional AccessIkke stol på en innlogging alene. Vurder bruker, enhet, lokasjon, risiko og kontekst før tilgang gis.
3E-post-, domene- og kommunikasjonsbeskyttelseDMARC/SPF/DKIM, anti-phishing, URL-/vedleggsanalyse og beskyttelse mot spoofing reduserer BEC og falske meldinger.
4Verifiser kritiske transaksjoner “out-of-band“Endring av kontonummer, store betalinger, nye leverandører og sensitive forespørsler skal bekreftes via en separat, kjent kanal av minst to personer.
5Deteksjon + menneskelig beredskapOppdag unormale innlogginger, maikonto-regler, umulig reise, atypiske betalinger osv. Kombiner dette med målrettet trening og en enkel rapporteringskanal.

Beskytt identiteter → Verifiser transaksjoner → Oppdag avvik

Det viktige her er at awareness ikke bør være hovedkontrollen. En ansatt skal kunne bli lurt uten at én feil automatisk resulterer i milliontap. Prosess og tekniske kontroller må ta høyde for menneskelige feil/sosial manipulasjon.

Løsepengeangrep

#TiltakHva det adresserer
1Minst mulig internettilgang for servere og kritisk infrastrukturServere og kritisk infrastruktur skal ikke ha generell internettilgang. Utgående trafikk skal begrenses til eksplisitt nødvendige destinasjoner, tjenester, porter/protokoller og use cases. Default deny bør være utgangspunktet.
2Segmentering + kontroll av lateral movementSkill klienter, servere, management, backup, OT/kritiske systemer og andre sikkerhetssoner. Tillat kun eksplisitt nødvendige kommunikasjon mellom dem.
3Identitetssikkerhet og privilegert tilgangPhishing-resistent MFA, separate adminkontoer, PAM/JIT/JEA, least privilege og beskyttelse av privilegerte credentials. Et kompromittert brukernavn skal ikke gi angriperen nøklene til infrastrukturen.
4Forhindre og oppdage kjøring – EDR/XDREDR på klienter og servere, applikasjonskontroll/hvitelisting der mulig, rask isolering og deteksjon av mistenkelig eksekvering, credential theft og løsepenge-adferd.
5Uforanderlig gjenoppretting + øvd hendelseshåndteringOffline/immutable backups, separat backup-identitet/infrastruktur og dokumenterte restore-tester. Øv på å isolere miljøet og gjenopprette kritiske tjenester uten å være avhengig av kompromittert infrastruktur.

Server / kritisk infrastruktur → Internett

En applikasjonsserver trenger kanskje tilgang til tre konkrete API-er og en oppdateringstjeneste. Det betyr ikke at den trenger tilgang til hele internett på TCP/443.

Så «port 443 allowed» er ikke Least Privilege.

Standard er å blokkere all utgående trafikk. Tillat eksplisitt kun trafikk til de destinasjonene og tjenestene som er nødvendige for at systemet skal utføre sin dokumenterte funksjon.

Dette kan bryte flere deler av angrepskjeden. En kompromittert server får vanskeligere for å kommunisere med command-and-control-infrastruktur, hente ytterligere payloads/verktøy eller kommunisere med tilfeldig angriperinfrastruktur for lekkasje av data og nedlasting av skadevare. Det er ikke en komplett ransomware-kontroll alene, men det reduserer angriperens handlingsrom betydelig.

Begrens → Segmenter → Beskytt identiteter → Oppdag og begrens → Gjenopprett

“Konklusjon”

«Hvor stor andel av våre servere og kritiske systemer har full tilgang til internett?»

Hvis svaret er «vi vet ikke» eller «de fleste, men vi overvåker trafikken», har NSMs forhøyede risikonivå avdekket et veldig konkret sted å starte.



Leave a Reply